Det er en solfylt morgen i Varese, nord i Italia nær den sveitiske grensen. Det er her alle MV Agusta blir laget og i dag de har rullet ut en helt sort Brutale 920 som jeg skal teste.

Den sorte er nemlig den rimeligste i familien, og den rimeligste MV Agusta – punktum. Men, samtidig som den er den billigste er den fortsatt en ganske slem streetfighter.

Tekst: Tor Sagen / Foto: Milagro

Jeg har tilbragt morgenen på MV Agusta fabrikken og intervjuet Giovanni Castiglioni og Massimo Bordi, to svært viktige menn for fremtiden til MV Agusta. Vi har snakket om den nye F3 som fortsatt bare eksisterer som en hvit test sykkel og jeg kan allerede nå avsløre at det vil komme en enda rimeligere MV Agusta enn Brutale 920 i 2012, Brutale 675. Jeg fikk imidlertid bare lov til å teste Brutale 920 i dag.

Jeg setter meg på testsykkelen og merker med en gang at fjæringen er av den gode myke sorten. Standard på MV Agusta motorsykler er Marzocchi 50mm oppned-gaffel foran og Sachs demper bak. Her lages det ikke budsjett-sykler må vite. For komfortens skyld har Brutale 920 en hel sal, som er mer behagelig for passasjeren. Denne salen og de forskjellige motoren er i grunnen det eneste som skiller 920en fra dens større søstre.

Jeg kommer meg raskt gjennom trafikken i byen og setter kursen mot fjellene ved den sveitsiske grensen. Det som jeg merker umiddelbart er den nesten perfekte gassresponsen og hvor mykt sykkelen lar seg kjøre. Plutselig får jeg en wheelie, og det skjer uten at jeg føler at jeg har gitt så mye gass at det skal skje. Men her er til og med wheeliene myk og kontrollerbare. Du finner rett og slett ikke en bedre Wheelie-sykkel enn Brutale, og de blir bare bedre med mer kraft. 1090 RR trekker endeløse wheelies rett fra tredje gir på ren motorkraft så du sparer clutchen. Stor takk til MV Agusta for den raffinerte Brutale som er den mest sofistikerte og brutale sykkel, og faktisk en fin stunt-sykkel.

MV Agusta har valgt Pirelli Angel ST sport touring dekk (120/70-ZR17 og 180/55-ZR17) til 920en som passer alle dagligdagse scenarioer istedenfor å velge dekk til ren ytelse slik som er tilfelle på de to større R-modellene. Mer hverdagslig og praktisk med andre ord siden ST’ene varer lengre og håndteres bedre på regn og andre irriterende pendler-momenter.

Så snart jeg finner noen fine veier med mye svinger begynner jeg å bremse hardere og jeg la meg imponere både av 50mm Marzocchi gaffelen og de radiale Brembo-bremsene med racing-klosser. Bremsene biter direkte og kraftig og eneste begrensningen er faktisk forhjulet.

MV Agusta Brutale er en av svært få sporty streetfightere med en anstendig størrelse på drivstofftanken, med en kapasitet som er en touring verdig på hele 23 liter. Brutale er glad i bensin, men 920ens 129 hestekrefter drikker litt mindre enn sine større søsken. Motoren går jevnt ved lavere turtall, men bare litt gass gir mye moro.

Motoren brøler til liv og rekke-fireen kaster ikke bort tiden med å sakte våkne til liv her er det liv med en gang. Alle motorutgavene av Brutale høres ut som skikkelig racingsykler når de kjører på høyere turtall og Brutale 920 er ingen unntak. 920en trekker som en mye mer eksklusiv sykkel. Mellomregisteret er veldig mykt, og motorens gassrespons har en raffinert følelse som indikerer en meget god mapping av motoren.

MV Agusta Brutale er først og fremst en konkurrent til Ducati Monster og Triumph Speed Triple, og selv lille Brutale 920 gir de to hard konkurranse på de fleste områder. Dette er MV Agusta lav-budsjett-sykkel, som er jævla bra selv mot konkurrenter som på papiret skal være overlegne.

Brutale er tilgjengelig også i en laveffekt-utgave med 97 hestekrefter. Dette er viktig for denne modellen ettersom Frankrike er et stort marked for Brutale.

Etter å ha lekt meg igjennom noen trange hårnålsvinger oppe i fjellet, velger jeg en raskere vei tilbake til fabrikken for å la motoren strekke ut litt mer fritt. Følelsen jeg får når jeg gir gass på Brutale 920 er fantastisk, og trellis-rammen som er den samme som på søstrene føles perfekt å håndtere.

Tilbake på fabrikken møter jeg Gigi Soldano, som er mannen bak Milagro og også Rossis personlige fotograf. I dag er han kun min og vi bestemmer oss for at jeg skulle gjøre noen wheelies inne i fabrikkområdet. Dette er vanligvis ikke tillatt, men i Italia er det alltid rom for unntak.

Jeg må bare gjenta at Brutale uansett utgave er en av de enkleste syklene å bruke til å utføre disse krumspringene med. Bare litt kraft i første gir og hun reiser seg opp. Jeg kunne fortsatt med det hele dagen. De som arbeider på fabrikken tok pause for å se på og jeg følte at hele MV Agustas tyngde hvilte på mine skuldrene. Ikke et sted for å krasje deres stolthet og glede.

Konklusjon
Jeg kan ikke se mange problemer med Brutale 920. Det eneste negatve, hvis du kan kalle det det, er at du vet at MV Agusta produserer enda mer heftigere Brutale-modeller enn dette. På Brutale 920 er alt svart kun for å rettferdiggjøre en lavere prislapp uten å fornærmende eierne av de mer kraftige og prangende versjonene. Bortsett fra det er dette en fullblods Brutale jeg kunne leve med helt fint, helt fint.

Plusser
Til tross for at den mangler nesten 80ccm til 990R er motoren er et stort pluss.
Håndtering og bremser
Komfortabel og praktisk

Minuser
Mangler litt rød maling.