Tor Sagen fortsetter sin prøvekjøring av motorsykler og denne gangen får du førsteintrykket av 2012 Harley Davidson Softail Slim.

 

Av: Tor Sagen/Foto: Stefano Gadda

 

Det å hoppe fra 72 til Softail Slim er som å komme til en annen verden. Et fett front dekk gir en mer presis styring og litt mer jobbing fra føreren må til, hvis du kjører rundt på en parkeringsplass. Sete er komfortabelt og kjørestillingen gir deg en tilbakelent kul ”look”.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Slim er en av de mest strippete Softail’s jeg har sett og det er ikke noe annet enn den massive 1690ccV-twin motoren og mattsvarte skjermer. Uten tvil er dette en bobber og mest sannsynlig slik jeg ville at Blackline skulle være, da jeg testen den i fjor. Fremhjulet er ganske smalt for Harleys store rekkemotorer linjen og fronten gir et fullt og et nokså deilig utsyn. Jeg elsker den litt gammeldagse Harley-Davidson logoen på tanken, den tar seg godt ut.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Som de fleste andre Softails, er tanken bred og rommer 18.9 liter drivstoff. Den skjulte fjæringen som er Softails varemerke, arbeider veldig bra over lave humper i veien og komforten er i det øvre sjiktet.

 

 

Siden vi har det travel med å komme oss i mellom de forskjellige lokalitetene, var jeg nødt til å vri litt ekstra på gassen på motorveiene. Det blir ganske så smertefullt over 100 km/t og det kjennes i nakken etter turen. Softail Slim er deilig å kjøre i cruisefart opp til 100 km/t og for korte runder over men ikke lenge i gangen.

 

Det ser ut til at det beste, er å ligge i litt over 2.0000 omdreininger og toppen på dreiemomentet på 132 Nm, nås ved 3.250 omdreininger. Slim handler mest om korte akselrasjoner bare for å høre motoren brøle og så kjøre den raskt opp til sjette giret og overdrive. Den store rekke motoren er glattheten selv og med fotbrettene er Slim absolutt passe herlig for rolige turer.

 

Jeg tror Softail Slim er en enkel custom perfeksjonert sykkel, mindre er mer.