Tidligere har vi nevnt at vår faste testkjører Tor Sagen har prøvekjørt maskinen og her er hans førsteinntrykk av motorsykkelen i tekst.

 

Av: Tor Sagen/Foto Milagro

 

Jeg tøyser ikke, da vi startet testing av F3, på Paul Ricard, var det -2 grader og isen på banen hadde blitt litt redusert ved hjelp av kjegler og Mistral ble brukt i sjikanen. Dette var forholdene helt frem til jeg gjorde mitt første runde med videokameraet men deretter kom solen og brakte heldigvis lufttemperaturen opp over 0 tegnet. Men uansett, så ser du Paul Ricard High Tech Test Track er et ganske utrolig sted. Banen har mye grep og motorsykkelen F3 ble utstyrt med super klebrig Pirelli Supercorsa SC2-er som ikke er standard dekk. Det var absolutt glatt i svingene men, traction controllen fjernet mine bekymringer helt.

 

Jeg skal prøve å beskrive mitt første møte på min første sesjon i disse første inntrykkene. Det å være på Paul Ricard banen under disse forholdene, var en ganske utfordrende oppgave fordi banen er dekket med fargede overflater utenfor sporet. Dette er anvisninger på hvor det best sporet er men oppsettet kan avvikes helt fra de foreslåtte linjene dersom du ønsker å gjøre det.

 

Problemet i dag, var at det var isete flekker her og der, som kompliserte ting. I løpet av mine første par runder, var alt jeg kunne se, blå og røde linjer og oransje kjegler over hele banen. For å være ærlig, følte jeg meg som en løve som blir forvirret av en Zebra om natten.

 

Etter noen runder fikk jeg dreisen på den keitete løsningen som vi måtte bruke, men hadde likevel svært liten tillit i hvor mye grep det var i super langsomme sjikanene. Ingen som liker å kjøre eller å kjøre fort, liker sjikaner, fordi de forstyrrer førerens rytme. Derfor tok meg lengre tid å lære rundene enn jeg håpet på.

 

Det påstas at F3 med sin 675cc tre sylindrede motoren, gir 128 Hk ved 14.500 omdreiinger og er oppgitt til å gi 71Nm ved 10.600 omdreininger. Vår franske bane guide, som har et navn i Endurance racing (Bol ‘d Or etc), rådet meg at jeg å bruke andregiret inn mot siste høyre i det som fører til Mistral’s rette strekning. Men jeg fant senere ut at det måtte gjøres i en halsbrekkende hastighet, og jeg var ikke i”kamikaze” stemning denne dagen.

 

Første gir, for meg, gikk for sakte, andre giret, ga ikke nok trykk til å skyte meg av fort nok ut av svingene. De første sjikanene i første giret, var ikke komplementær nok til å gi den ærefrykten som F3 virkelig kunne ha gitt, i en slik situasjon, var vanskelig å modifisere ride-by-wire gassen i det voldsomme førstegiret. For banekjøring, foretrekker jeg et høyere førstegir og et lavere andregir.

 

Det mest imponerende ved F3, er hvor raskt den 675cc tre sylindrer motoren, får motorturtallet opp og det kompenserer på lang vei, den lille mangelen den har i det nedre mellomregistret. F3 kvalifiserer for restriksjonene som er gitt ved 106 desibel og som sådan, gir et etterlengtende lang vakker og rå original lyd, som kommer fra de tre rørene montert på nedre kåpe, på høyre side av motorsykkelen.

 

Det høres ut som en skikkelig racing sykkel og på mange måter, er det akkurat hva det er. Setehøyden og kjørestillingen er ikke like ekstrem som F4, så dette er et sterkt punkt for de som har ekskludert seg selv fra en MV, på grunn av stemplet som ”hardcore”, det en tradisjonell F4 fører er oppfattet som.

 

Alt i alt gir jeg F3 tommelen opp, og for meg, konkurrerer denne med det meste innen Superbike kategorien, når det gjelder tiltrekning og bane ytelse. Hvis det er en «må ha» sport sykkel i 2012, og du ikke trenger 200Hk, er det er MV Agusta F3 du trenger.

 

Under finner du to videosnutter fra prøvekjøringen: